April 2014

Dersom man ser opp lenge nok, så finner man lyspunkter i det tykke skydekket 😎

Det er vel litt slik i livet generelt? Jeg har jo for lenge siden bestemt at surking og klaging ikke skal stå i høysetet her i Journalen, men noen ganger altså, så må det ut 🤨 Dersom man har stolt blindt på et menneske hele sitt voksne liv, forsvart og respektert, for til syvende og sist bli dolket i ryggen, er det ikke lovt da å surke litt? Jo, da må det jammen være lovlig 😥 Jeg må jo innrømme at det å ha tillit til noen er noe jeg praktiserer sjeldent, de få jeg stoler på er min hær, det er mennesker jeg legger livet mitt i hendene til, og som jeg igjen ville forsvare med nebb og klør, og gå i krigen for 🤭 Når da en av de få viser seg å være fullstendig tvilsom, og at vedkommende har holdt deg for narr i 30 år, da får man seg en ny knekk, og begynner jo å lure på sin egen objektivitet, hvorfor så man det ikke før? Etter iherdig gransking er jeg kommet frem til at akkurat dette vesenet heller kraftig inn i sykopatenes rekker, og det er jo noe alle vet, sykopater lurer andre til tillit og åpenhet 😉

Vel, det man lærer er jo å bli enda mer forsiktig med hvem man stoler på, og man ser seg forsikkerhets skyld to ganger over skulderen før man er sikker på at man ikke blir dolket i ryggen. En mere paranoid oppførsel er vel resultatet.... Av og til er det som om det lille mørke uhyret inni en får uante krefter, og vokser og vokser, til man føler seg som en håpefull liten smule under uhyrets sorte fot, og veien tilbake til seg selv er lang og uoversiktlig, men man vet jo veien, og man vet man må følge den, og sakte men sikkert vokser smulen å blir en strålende skinnende sol, mens det ekle mørke uhyret tvinges i kne, og holdes i sjakk, til neste gang 😉

Nåhhhh, her ble det vel myesurking og klaging, såpass mye at skriveprogrammet nekter å henge med, jeg må vel bare avslutte 🤩 Så til sist gjenstår det bare å si, ikke la hjerte fryse til is, ikke slutt å stole på andre, men bli flinkere til å stole på deg selv 

GOOOOOOD ONSDAG 🤩

I dag velger jeg et bilde jeg tok i helgen, i Oslo. Rådhuset slutter aldri å imponere meg 🤭

Men så var det tilbake, fra sol og vår, til snø og vinter 🤨 Det er ganske merkelig været i dette lange, lange landet vårt.

I dag er jeg egentlig ikke i det filosofiske hjørnet, og det er nok fordi en rundvask står å blokkerer.... Jeg skulle begynt med badet inne på soverommet vårt, men så er det denne kroppen da...jeg vet jo at jeg kommer til å gå i kne i flere dager etterpå, men vaskes må det jo 😲 Så da sitter jeg her å moter meg opp, og samler opp litt av denne viljestyrken som jeg vet finnes, men som jeg har så lite av. Det jeg har mest av er utålmodighet, det har jeg i bøtter og spann, så da er jo spørsmålet; hvordan bruke utålmodigheten til å styrke viljestyrken? Ja jeg har ingen anelse, og mest sannsynlig er jeg for utålmodig til å finne ut av det 😉

Dersom du har sett på Forsiden her, så ser du bilde av et påbegynt sengeteppe. Jeg gikk igang med det da vi reiste til Praha i høst, og har det som en sånn flysyssel. En stor strikking er så vanskelig å hepse med seg på fly (det tar jo fort en hel koffert...) så da er det hekling som er tingen  Nå i helgen var det Oslotur, og om 3,5 uker er det Paris, så da blir det vel litt hekling 

I dag derimot begynner jeg på avslutningen på Raggsokkene. Jeg har 1,5 par igjen, og det tenkte jeg å få ferdig før jeg begynner på den første av to Fanagenser 😀

Nei, du, på denne måten blir ingenting gjort...nå er kaffen kald, og da betyr det at jeg har vært plassert i godstolen for lenge 

GOOOOOOD MANDAG 😀

Ajajajaj, skikkelig vinter i dag 😮 Jeg har nettopp kjørt Den Yngste av Hardyguttene avgårde for felles transport på Snøhule tur  Det snør filler, og det er meldt kuling....var jeg uansvarlig? Nei sikkert ikke, sikkert bare helt vanlig, moderlig frykt for å sende poden ut i "villmarka" i vintervær 🤔

Kan det være at vi får vinter nå? Vi har jo virkelig hatt lite snø, og masse godt vær hele vinteren, men nå laver det ned  Ja, ja, verre enn 97' vinteren blir det vel neppe 😉

Som det fremgår av siden her, så har jeg funnet helt nytt design, litt usikker på den kjemperosa bakgrunnen, men jeg får være litt "Rosa blogger" en tid 🤭

Jeg filosoferer stadig vekk over dette med alder, og i dag tenker jeg på alder og helse. Jeg har to kjempespreke svigerforeldre, som er ute å går stort sett hver dag. De er også aktive i foreninger og styrearbeid, og virker friske og raske i massevis. Alderen der i gården er henholdsvis 68 og 74 år (ca). Mine foreldre er veldig sosialt aktiv, med i Loger og kor og grupper og gud vet hva, men Far er ikke særlig fysisk aktiv...han er faktisk i jobb, og det i en alder av 78 år, men ikke talom at han skal ut å strekke på kroppen 🤨 Hans glede er å kose seg fremfor TV skjermen, hvor han følger med på flere serier innenfor krim og spenning. Min mor går derimot tur stort sett hver dag, og hun er også med på diverse "Trim for eldre" grupper. Hun er 74 år. Så er det meg selv da..... På en dag med mye aktivitet går jeg ca 5.000 skritt...på en gjennomsnittlig vanlig dag går jeg ca 1.900 skritt...jeg sitter mye, og er ikke aktiv i noe som helst, bortsett fra besøk på Essens og Bundingen. Jeg har rett og slett ikke ork til mere 😲

Så da er spørsmålet, dersom jeg er så heldig at jeg lever til jeg passerer 70, hvordan er min helse da?!? Er det slik at det aldri er for sent å begynne? Kan jeg fortsette å hvile på mine "Laurbær" til jeg nærmer meg 69-70 år, for deretter å gå i gang, eller er muskelmassen da så forsoffen at det bare er å bestille rullestol?

Jeg ser med skrekk at de nyeste generasjoner er enda mindre aktiv enn min generasjon, og hvordan skal det da gå?!? Vi lever lenger, mye pga at syke og gamle ofte blir reddet, og kanskje holdt i livet, i sengen, sterkt medisinert. Det er vår tids gamle, men hvordan blir det når jeg og mine jevnaldrende blir skikkelig gamle?

Jeg tror, helt seriøst, at det bør budsjetteres mye, mye mer på eldre fra nå, og fremover 🤨 Arbeiderpartiet gikk inn for full barnehage dekning, og klarte det, det burde ikke være noe vanskeligere å få til full eldre dekning. Det burde være en menneskerett å få omsorgsbolig/sykehjemsplass når behovet melder seg. Det er en skam når man hører om hvilke elendige forhold mange av de eldre må leve under, og hvordan blir det om 20-25 år? Da kommer den store pensjonist boomen, og jeg frykter at kongeriket Norge er totalt uforberedt på den svake helsen vi kommer til å se blandt fremtidens eldre.

Og med de ordene avslutter jeg, God tirsdag, pass deg, så ingen lurer deg med 1.april pek